Herk

Kjære blogg.

Jeg liker deg ikke. Jeg vet du er der og venter på noen ord, men du er faen så demotiverende at jeg boikotter deg.

Treninga går dårlig, min personlige trener har ferie og da får jo ikke jeg ræva i gir på egen hånd.
Hvem ante hvor mye tid og krefter som går bort i å være tobarns-mor! Det siste jeg orker tanken på når kvelden kommer er å kravle meg ut å trene! Fåkk it.

Jeg går ned i vekt, da, hovedsakelig på grunn av kaloriunderskudd grunna ingen matlyst og ingen tid til å lage meg mat. Lavkarbo er kjedelig i lengda, og i dag utbrøt jeg i ren frustrasjon "Jeg trenger en potet!!" mens jeg stappa i meg hvitløksbrød som om det stod om livet.
Men når jeg først fikk en potet reagerte magen som om den ble utsatt for en atombombe så nå er jo alt føkka.

Drittopplegg.

Run, Forest, run!

Kjære blogg.

I dag har jeg vært på trening igjen, nå føler jeg det begynner å bli en rutine på det. To ganger i uka er det jeg får til, men nå vurderer jeg å legge inn en tredje uten trener. Jeg sliter med motivasjonen, for akkurat nå står vekta helt bom stille og jeg føler jeg aldri kommer til å gå ned de ti kiloene jeg skal. Hadde det ikke vært for at jeg har en avtale med min PT hadde jeg aldri kommet meg på trening, så takk og lov for han. Den som klarer å lære meg SELVDISIPLIN skal få en sjokolade. Atkins, selvsagt.

I dag løp jeg på mølla, intervaller. 45 sekunder rask gange/jogging, 15 sekunder pause - i 20 minutter.
Pulsen min var oppe i 193 - lol. Kondis, hva er det. Men så har jeg aldri trent utholdenhet heller, så jeg er bare glad jeg klarte det. Det føltes unektelig deilig etterpå, og godt å vite at kroppen forbrenner i 4 timer etter endt trening.

Lavkarbo-tilværelsen går bra, vi spiser de mest fantastiske middagsrettene for tiden. Jeg savner verken poteter eller pasta, og så lenge vi har knekkebrød så savner jeg ikke brød heller. Det eneste jeg savner litt, er melk.

Nå er frøken baby sur igjen, så jeg får ned å overta.

Snakkes, bloggen.

;-)

Stillstand

Alternativ til brød.

Hva spiser man egentlig til frokost hvis man ikke kan spise brød?
Jo, det er faktisk noen alternativer som funker - som gir deg følelsen av å spise brød, hvis du skjønner.

Disse spiser jeg to av til frokost med skinkepålegg på.

Og lavkarbo knekkebrød, som finnes i mange varianter, bare å google.

Så finnes det jo lavkarbo-brød også, men det har vi ikke smakt enda.

Ellers er egg en fin frokost i alle sine varianter.

Eller havregrøt.

Eller avokado med cottage cheese og skinke.

Mitt problem er bare at jeg har spist brødskive i 31 år, så vanen er vondt å vende.

Suuur.

Jeg blir sur, jeg, av å nekte meg selv enkelte typer mat. Jeg går til kjøleskapet, åpner døra og ser bare ting jeg ikke kan spise eller ikke har lyst på. "Tar meg en brødskive - å nei!", "Et glass melk - ånei!". Ost på knekkebrødet - ånei. I går kveld ble jeg faktisk så sur at jeg begynte å grine. Det eneste jeg hadde lyst på var potetgull eller sjokolade eller løkringene som ligger i fryseren. Så endte jeg opp med to knekkebrød med kalkun. Gud så trist. Er det verdt det, eller burde vi tenke som denne dama gjør. Jeg veit ikke. Jeg er jo ikke særlig fornøyd sånn jeg føler meg nå heller.

Mitt mantra er derfor fortsatt, som min PT på en måte sier: 

Brød er gift! Melk er for kalver! Protein is da shit!

Check!

Dagens inntak av vann: 1,5 liter!

Jogging my ass.

Å løpe ute må være noe av det verste som finnes! Nå legger jeg løpeskoene på hylla og takker meg til noen minutter på mølla i stedet. Den vonde halsen man får når man peser inn kald luft og den ekle følelsen av kald vind mot varm kropp, å være kokvarm, men samtidig iskald på lårene. For ikke å snakke om å komme inn igjen og kjenne hvordan ørene begynner å røre på seg av smerte og hodet begynner å dunke i takt med pulsen.

Drit og dra med hele joggingen.

Brød er gift!...

I går dro jeg på meg treningstightsen for første gang på aldri så lenge og dro ned til treningsstudioet. Møtte min personlige trener som tok bodyscan på meg, ett år siden sist. Vekta var selvfølgelig endel høyere og jeg skal hvertfall ned 10 kilo. Jeg har like mye muskelmasse som før graviditeten, jeg har høyere fettprosent (26,7), mer bukfett (3), jeg er 25 år kontra 15 for et år siden, men jeg scorer 6 på "oppsummeringa" og er "standard muskuløs" og forøvrig innafor sunnhet og normalhetsgrensa på alt.

Det mest interessante for meg er fettprosenten, jeg vet ikke hvorfor jeg har hengt meg så opp i den, men den vil jeg ha ned på 18. Jenter må ned på 15-16 for å få synlig sixpack, men det krever så mye jobb at jeg ikke ser det som noe mål. Det er meg vi snakker om, frøken vippes-av-pinnen bare du veiver med en kjipspose lissom.

Så eh jeg har fått beskjed om å drikke 2 liter vann hver dag. Droppe melk og meieriprodukter. Droppe brød. Og holde meg på ca. 1500 kalorier. Jo da, sier hun som elsker melk og ost, spiste brød til alle måltider og har et gjennomsnittlig inntak av vann på 0 glass.

Men med vårt nye lav-karbo-regime skal jeg klare det fint, jeg skal jeg skal!

BRØD ER GIFT!

Nu jävlar!

Lavkarbo-frokost: check!

Lavkarbo-lunsj: check!

Lavkarbo-middag: check!

Lavkarbo-kvelds: njæææ….

Gått skikkelig masse turer: njæææ….

Drikki masse vann: njæææ….

Drikki desto mer Red bull og cola zero: check!

Avtalt første treningstime på ni måneder: check!!!

Nu jävlar!!!

Lavkarbo til middag.

Jeg glemte å spise frokost i dag, så det var ikke før jeg var ute og trilla vogn jeg kom på at jeg var sulten. Så da jeg kom hjem igjen spiste jeg en avocado med skinke og et egg. Jeg gidder ikke telle kalorier, men jeg regner med det ble et par hundre pluss. Og så toppa jeg det hele med en liten burk red bull. En spedbarnsmors guilty pleasure.

Vi har samla oss en haug med lavkarbo-oppskrifter, så nå prøver vi ut det til middag. I går spiste vi noe greier med blomkål og tomater og krydder og noen ekle pølser.

I dag skal vi spise reker i noe sausgreier med salat og rosenkål til meg. Jeg sliter med reker, men jeg begynner å lære meg å spise dem. De har konsistensen til mark, innbilder jeg meg, og de ligner mer på insekter enn noe fra sjøen. Ikke at det å komme fra sjøen er noe stort kompliment heller, der er det mye ufint.

Nuvel, motivasjonen og inspirasjonen er ikke på topp, men jeg jobber med saken. Mentalt, liksom. Det te sin ti, dessverre.

Blæ

Tre og en halv uke senere, jeg har akkurat klart å legge den lille i senga si for en liten høneblund. Det er ikke lett å få gjort stort i disse dager, vi har ei kosejente av dimensjoner som foretrekker fanget vårt framfor noe annet sted. Så da må alt annet bare vente, inkludert blogging. Og matlaging. Og dusjing, dobesøk, soving, lesing, vasking, rydding... You get the picture.
Jeg rakk å koke et egg under forrige høneblund, så litt mat har jeg fått i meg i dag. Ett egg, litt bogskinke og cottage cheese. Serru, veldig lite karbohydrater! Akk ja, jeg føler jeg bare leker superhelse, og i går fikk jeg et klarsyn av meg selv som noe helt annet enn fit der framme i framtiden, så selvtilliten er ganske lav. Jeg får ikke lov å begynne å trene før om to uker heller, det eneste jordmora sa jeg lunne gjøre var bekkenbunnsøvelser ?! eeh?
Så jeg får trille den kjedelige vogna og tenke meg ned i vekt. Er jo noen som påstår det funker og.

Babylykke!

Lille Julie ble født på termin og er i dag 3 dager gammel. Tre dager i vår verden, og alt er perfekt.
Fødselen var rask og enkel (misforstå meg rett; jeg holdt på å dø) og kroppen min takla den uten problemer. Jeg følte meg så sprek etterpå at jeg vurderte å dra hjem samme dag, men ble overtalt til å bli en natt.

Nå er vi hjemme og i dag la vi henne i vogna og gikk en tur. Det tok ikke lang tid før jeg innså at formen ikke er den beste, jeg sliter fortsatt med pusten og jeg har tendenser til bekkenplager fortsatt. Regner med det kommer til å gå fort over, men jeg får gi det noen dager. Det er ganske heftige ting som skjer med kroppen etter en fødsel - det tar faktisk ett år før man er "seg selv" igjen.

Daglige trilleturer og mat med mye energi er det jeg trenger nå. Og masse vann!
Jeg har mista fem kilo, men har femten igjen. Yey..

Uansett er fokuset å kose oss, vi er hjemme både jeg og mannen i to uker, og vi skal nyte den tiden :-)

LCHF...

…vet jeg i praksis tilnærma ingenting om. Det jeg vet er at det står for Low carb high fat og at Fotballfrue driver med det, samt at store deler av Norge tror de driver med det.
De spiser osteskiver med smør på til frokost og lunsj og kylling til middag og bacon til kvelds. En ypperlig livsstilsendring som du kan leve godt med i mange, mange år. Eller ikke.

Men folk går ned i vekt ved å kutte karbohydrater. Og folk går opp i vekt ved å begynne å spise det igjen. This I know. Så det må jo være noe i disse hydratene som kroppen ikke er så stor fan av. "Norge" anbefaler oss et daglig inntak av karbohydrater på 50-60 % av totalen. Det er litt mer enn de 20 (70?) gramma lowcarb-folka sier du bør spise hver dag. Så at det blir krangel er jo ikke rart.
Jeg akter ikke å kaste meg inn i krangelen, jeg akter bare å undersøke konseptet litt nærmere. Det finnes jo utrolig mye annet man kan spise enn brødskive til alle måltider. Pasta er fryktelig godt, men det er ikke spesielt mye næring i det. Poteter er også deilig, men for oss nordmenn er det nok blitt mer som en vane at det er poteta som skal ha størst plass på tallerkenen - til tross for at også den er en grønnsak, og godt kan være i mindretall i forhold til for eksempel brokkolien. Jeg tror en plan er i ferd med å danne seg i hodet mitt. On the road fra fat to fit.

Nå er det bare noen dager til fødselen. Jeg gleder meg som en tulling til å møte det lille mirakelet, det er utrolig vanskelig å gå rundt i huset og bare vente. Jeg er skikkelig dårlig på å ikke ha noe å gjøre, og blir i et fryktelig dårlig humør. Jeg føler meg miserabel på absolutt alle måter. Her om dagen ble jeg syk også, en slags forbigående influensa som fikk meg til å føle meg som en fange i en fatsuit. Jeg lå på senga og kunne ikke røre meg til noen kanter fordi det enten gjorde meg kvalm, eller så gjorde det vondt ett eller annet sted. Huden verka, hodet verka - og jeg klarte ikke å sove. Fange i egen kropp.

Så det å få fødselen overstått. I tillegg til å møte lillesøster. Det å få kroppen sin tilbake - gud bedre så deilig det skal bli.

Godt tips ;-)

Forfall.

Jeg kunne skrivd bloggen Hvordan grave seg ordentlig ned i skitt før man tenker å grave seg opp igjen i stedet for dette om superform. Nå er jeg såå lei av å være høygravid og sliten at jeg har gitt etter for forfallet. 16 kilo opp og vi sikter mot stjernene. To be continued.

Minor Set-backs.

Jeg ligger på sofaen og hviler, som jeg gjør 90 % av tiden. Det er ikke mye som minner om sunn livsstil her i gården, men jeg trøster meg med at det bare er noen uker igjen. Bekkenplagene mine er nesten borte, noe jeg regner med er en direkte konsekvens av all hvilingen.. Det som plager meg mest er de akutte svimmelhetsanfallene og pusten som plutselig blir borte. Kroppen min er ikke vant til å være så tung og det må jo tross alt påvirke noe at innvollene ikke lenger har den gode plassen de hadde før. Stakkars. Så jeg føler meg ikke akkurat som noen superform-inspirator for tiden, hverken for meg selv eller andre. Se bare hva som ligger foran meg i sofaen..

Six-pack.

Hvordan får man synlige magemuskler. Det er så mange som er opptatt av akkurat de musklene, six-packen liksom. Folk tar sit-ups til krampa tar de og måler all framgang på magen sin. Totalt bortkasta bruk av tida. Synlige magemuskler får man hovedsakelig ved å spise riktig og minske fettprosenten sin. Så må man trene, og så hjelper det om man har gode magemuskel-gener. Noen får synlige muskler uten å ha fortjent det. *blunk*

Jeg får scanna kroppen min underveis i treningsopplegget, og der måler man fettprosenten. Det gjør det enkelt å følge med på om den minsker. Noe den gjør, uten at jeg igrunnen ser det selv. De sykt trente folkene som bare har en halv centimeter med magefett skal du ikke sammenligne deg selv med, for de har jobba som besatt for å komme dit. Det er på en måte ikke dit vi skal. Men vi skal i nærheten, JEG skal i nærheten, og nok en gang er det maten som gjelder. Ren mat, lite karbohydrater, mye protein. Egg, kylling, avocado, noe nøtter, havregryn, grønnsaker (mindre frukt enn hva gøy er), riktig fisk (rød, er det ikke?) og rødt kjøtt - men ikke så ofte. 

Lite salt - og mye vann.

Det er nok lenge til jeg kan flashe noen magemuskler. Først skal ungen ut, så skal magen trekke seg sammen, så skal musklene tilbake på plassen sin (de deler seg under graviditeten..) og så skal det trenes. Vi snakker sikkert et år. Men jeg håper å komme dit en dag - det hadde vært gøy!

Treningsmål.

Jeg har ett konkret treningsmål, noe som framstår som umulig for meg per i dag og som var umulig for meg før jeg ble gravid og var i sånn passe god form. Nemlig en chin/chins/pull-up eller hva det nå egentlig heter. Du vet, når man løfter sin egen kropp med armene. Man skulle nesten tro man var i stand til å løfte seg selv sånn automatisk, men det er man virkelig ikke. Så når jeg ser folk gjøre det så blir jeg stum av beundring. Det framstår for meg som det ultimate styrkebevis og jeg tenker at klarer du bare å løfte deg selv opp med armene, så er du udødelig. Liksom.

Når jeg forsøker så er det ikke ett sekund med motstand i armene mine engang, jeg ramler som en sekk. Jeg vet heldigvis at mye avhenger av teknikk, og siden jeg ikke har lært teknikken så har jeg et håp om at det faktisk er en mulighet for meg å få det til. En vakker, vakker dag.

Åsså så lett a lissom.

Rutiner

Det er SÅ mye vanskeligere å holde mat-rutiner når alle andre rutiner er borte. Når du sover til du våkner, og det plutselig er middag før du har rukket å spise lunsj - og så er det kveldsmat og du innser at det sannsynligvis blir med de tre måltidene. Og da kommer de ville ideene om at "da har jeg masse kalorier å gå på, så da kan jeg spise denne posen med kjips som likevel bare ligger der i skapet", og det verste er at du ikke kommer på så mange argumenter for å la være - for du har jo helt rett.

I dag har jeg hatt lille frøkna hjemme fra barnehagen, og bortsett fra en tur på biblioteket har vi kost oss inne. Det ble grøt til frokost og avocado til lunsj. Pappaen kom sent hjem, så vi gjorde det enkelt til middag - pølse og potetstappe. Det beste hun vet, og behagelig enkelt for meg. Så spiste vi is til dessert og frukt til andre-dessert. Men jeg har ikke drukket en dråpe vann. Desto mer Cola Zero.

Graviditeten går sin gang og om et par uker er jeg per definisjon høygravid. Vet ikke hva det egentlig innebærer, men det blir greit å få et ord på det jeg føler meg som. "Nei, sorry, jeg er høygravid".

Nå er det kveld og jeg er veldig spent på om jeg klarer å motstå trangen til å lage makaroni og ost. Det er det eneste som har vært i hodet mitt de siste to timene. Jeg kjenner meg selv veldig godt, så jeg vet hva det kommer til å ende med.

Matlyst Hvor Er Du.

En utfordring som melder seg når man går hjemme og er gravid og sykemeldt og egentlig ikke gjør noe som helst, er at man ikke blir sulten. . Jeg har ikke engang lyst på frokost når jeg står opp, noe som er veldig uvanlig til meg å være. I dag ble det et eple, liksom. Bedre enn den sjokoladen jeg kunne valgt (den ligger i skapet. .), men ikke bedre enn to skiver for eksempel. Så for å få opp matlysten, må jeg bruke litt mer energi...jeg må gjøre noe...typ gå en tur...eller vaske noe...hvertfall stresse litt...ikke bare ligge her...sukk...

Meg og Pusur.

Jeg skal ikke skryte på meg noen kostholds-helg, lørdag spiste jeg nesten ingenting og søndag spiste jeg stort sett vafler og potetgull. Men til forskjell fra tidligere uker, har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg tenker nemlig helhet, og ser at jeg har vært adskillig flinkere til å spise riktig i lengre tid nå og jeg ser fram mot en ny, sunn uke som kommer. Derfor er det ikke krise å være litt slapphendt en dag eller to.
Siden jeg er gravid så skal jeg jo ikke slanke meg heller, minner jeg meg på.

Jeg begynner å bekymre meg noe for om min særdeles late graviditet kan få konsekvenser for fødselen. En fødsel er rimelig fysisk krevende, og min fysikk suger ææs for å si det mildt. I dag var vi i akebakken med den lille persilla, og etter å ha løpt litt og dratt litt og gått litt var jeg så utkjørt at jeg bokstavelig talt ikke klarte å røre meg på flere minutter. Verden gikk rundt, kvalmen steg og jeg ble i akutt dårlig humør. Lover bra, gjør det ikke?

Jeg har vært litt som Pusur denne helga.

Det gode liv?

Jørgen Skavlan holdt et humor-foredrag om velferdsstaten Norge og hvordan nordmenn synes å være eneste folkeslag som våkner sengeliggende.
Skavlan er fastlege og sier han mang en gang har lurt på hva han bruker livet sitt til, når den tiende pasienten kommer med avføringsproblemer og sviende vannlating på en dag. Han viste oss statistikken vi alle kjenner så godt, om at Norge er verdens beste land å bo i. Vi er rike, sunne, mette og gamle. Men vi topper også statistikken over de som klager mest og som er bekymra over egen helse. Det er et paradoks. Ikke er vi særlig lykkelige heller, viser forskning. Skavlan mener vi tar godene våre for gitt og at vi har begynt å legge andre ting i ordet "smerte" enn resten av verden gjør, fordi vi opplever så lite fysisk smerte at vi ikke identifiserer oss med ordet.

Han har jo rett, det er ikke mye nytt i det han sa - men det var morsomt, selvsagt, for vi kjenner oss alle igjen i det. Den trauste nordmannen som heller avslutter setninger med "god bedring", som sitter inne i hver sine hus og klager over hvor ulykkelig han er. Og at vi lever lenger enn noen andre, men til hvilken pris. Danskene lever ett år kortere enn oss, men skårer høyest på lykke. De drikker mer og de røyker mer.

Skavlan presiserte at han som fastlege ikke kan predikere for å drikke og røyke. Men som han sa, "det går jo an å tenke litt på det"…

Gjett om jeg har tenkt på det mange ganger, hvorfor vi skal forby oss selv alt som er godt hele tiden. Alt som gir oss lykke, om enn kortvarig. Være seg mat, en røyk nå og da, noen glass med vin. Vi er så opptatt av å leve lenge at vi kanskje glemmer at livet vårt skal ha innhold også. Mat er sosialt, for eksempel, men nordmenn bruker kortest tid ved middagsbordet enn noen andre. Vi sulter etter venner og følelsen av samhold og lykke, men vi nekter oss selv mange av de mulighetene hvor det byr seg.

Kanskje. Kanskje ikke. Blir jeg lykkeligere hvis jeg spiser den maten jeg har lyst på akkkurat når jeg har lyst på den? Blir jeg lykkeligere hvis jeg begynner å røyke igjen?

Jeg tror Skavlan har rett i mye av det han sier, hovedsakelig at vi alle blir lykkelige av å være sosiale og føle oss som en del av noe. Jeg tror ikke det avhenger av verken mat, røyk eller alkohol. Jeg tror ikke vi er ulykkelige fordi vi har det for godt, jeg tror vi "er" ulykkelige fordi vi lever i et samfunn hvor det er lov å si høyt hva man føler. Jeg tror ikke det er mer misære i Norge, jeg tror bare vi er et samfunn hvor de miserable får lov til å synes. Og det synes jeg er et sunnhetstegn. Og så tror jeg hypokonderne med rar avføring og sviende vannlating finnes på alle legekontorer i hele verden.

Dagens Lille.

Mellommåltid bestående av avocado, cottage cheese, oliven, cashew, pinjekjerner og ruccolablanding. Kjapt, sunt og godt! Men husk at nøtter har mye kalorier i seg, så selv om det er sunt så må det inngå i totalen.

Feil knapp..

I går var jeg i festlig lag med arbeidsplassen min, og da er det gjerne mat å få. Det kan være vanskelig å ikke forsyne seg, og hvorfor skal man ikke det egentlig? Man MÅ jo ikke ta to taco-wraps sånn som jeg gjorde, og så kan man velge den med kylling for eksempel. . Og når man kjøper seg drikke fra automaten, så BØR man trykke på rett knapp så man får den uten sukker, og ikke den med som jeg fikk. En aldri så liten glipp der, med andre ord, men kvelden var trivelig og jeg får heller tenke litt mer på hva jeg spiser i dag. Morsomt foredrag av Jørgen Skavlan - mer om det senere.

God morgen!

Smoothie av appelsin -og eplejuice, en banan, frosne jordbær og skogsbærblanding fra rema1000. God start på dagen!

Høygravid

Det er flere uker til jeg kan begynne å trene igjen og forvente å se noen endring i kropp og helse. Nå er jeg snart høygravid og føler meg alt annet enn frisk og rask. Jeg har en og en halv liter mer blod i kroppen enn før jeg ble gravid, noe som resulterer i at jeg blir fort ør og svimmel. Jeg er andpusten som en hval og jeg vralter når jeg går. Alt er helt normalt, selvsagt, men det er hvertfall ingen normalsituasjon for kroppen å være i - så denne superformen er fortsatt langt der framme i horisonten.

Trives med å ha fokus på mat igjen, selv om jeg unna meg en halv pose med biler i kveld.
Og i dag har jeg faktisk klart å drikke hele vannflaska mi - på 750 ml.

Hei karbohydrater..

Begynte dagen med grøt, fortsatte med en tur til bakeren. . Gikk inn med et inderlig behov for tre rosinboller og en mocca,  men gikk ut derfra med en focaccia og en cola zero. En liten seier tross alt.

Sliter litt med å holde meg unna karbohydrater,  de fins jo i alt som er mettende, godt og enkelt. Er dog ingen fan av no carb, så jeg gidder ikke stresse så veldig kjenner jeg.

Dagen i dag.

Hatt en ganske grei mat-dag i dag. Begynte dagen med en smoothie, tok et eple når jeg begynte å få lyst på noe søtt, fortsatte med en liten skål grøt sammen med frøkna - og så hadde vi hvit fisk til middag med poteter og grønnsaker. Ettersom jeg er gravid, så driver jeg ikke og slanker meg nå, men jeg venner meg gradvis til å spise ordentlig og ikke som jeg har gjort en stund, hvor kroppen har fått mer enn den trenger - og ikke av den riktige sorten.

Jeg har ikke klart å drikke nok vann i dag heller, har ikke engang fått i meg en liter. Er noen timer igjen av dagen, da, så jeg skal legge inn et ekstra gir *hoho*. Jeg sliter ordentlig med at vi ikke har noe Cola Zero i kjøleskapet, og jeg hører hvordan julebrusen roper fra kjelleren. Must. Stay. Strong! Sukkerfri brus har null kalorier, men det er dårlig for tennene - OG noen påstår at kroppen kan reagere på det som om det skulle vært sukker, og at man faktisk kan legge på seg av det. Like greit å trappe ned.
På alt…som…er…godt… :-(

!!!!!

Grete Roede

Grete Roede er ingen diett, men en livsstilsendring. Det er "utdanning" i kosthold og mat, og kan gi deg nok info til å leve sunt og holde vekta hele livet. Det som gjerne kommer i veien, er livet. All maten du får servert, alt som står forran deg i butikken, på besøk og på TV. Vi liker ting som er søtt og vi liker rask mat, alt sånt som du helst bør holde deg unna. Du skal ha stålvilje for å bare spise rent og grønt - heldigvis kan alt det der kombineres hvis du bare klarer å tenke helhet!

En gjennomsnittskvinne trenger 2000 kalorier (kcal) per dag, da er hun i normal aktivitet (lite trening) og er normal-vektig. Her kan du regne ut hva du trenger. For å gå ned i vekt, må du enkelt og greit tilføre kroppen mindre kalorier enn du "trenger". Sakte men sikkert skal du tilbake til 2000. Problemet er at de fleste spiser mer enn de trenger, og da går man opp i vekt. Legger du på litt trening, som også forbrenner kcal, så kan du spise meeer.

(Men bare for å gjøre det litt komplisert: spiser du for lite plutselig, kan du også legge på deg. Fordi kroppen får panikk og tenker at det er krisetilstander og begynner derfor å lagre på fettet ettersom det jo tydeligvis er matkrise på gang. Kroppen er en luring, og kan plutselig bli din verste fiende.)

(Og ja, en komplisert greie til: fettcellene du legger på deg, blir du aldri kvitt. Du kan slanke deg, men de er der fortsatt. Derfor er det veldig lett å bli en jojo-slanker, fordi fettcellene er veldig ivrige på å bli større. Det er derfor greia med LIVSSTIL er så viktig. Endring bør være varig.)

Så med Grete Roede handler det om å lære hva mat inneholder. Hva som er mettende, hva som inneholder så lite kalorier at du kan spise så mye du vil, og hva som inneholder så mye at du bør velge EN i stedet for fire. Du kan spise hva du vil, men hvis du velger potetgull til frokost, som kanskje inneholder 1500 kalorier pr pose, så har du bare 500 kalorier igjen å kose deg med resten av dagen. Enda mindre hvis du vil slanke deg litt. 500 kcal er tre brødskiver med pålegg og et glass melk.

Eller du kan spise (sånn ca):

- Frokost: 2 grovskiver med leverpostei og agurk + et glass vann (ca. 250 kcal)
- Mellommåltid: En yoghurt med litt havregryn (ca. 120 kcl) eller en banan (ca. 90 kcal)
- Lunsj: Avocado med cashew, cottage cheese og tomat (ca. 300 kcal)
- Mellommåltid: Smoothie (usikker på kcal-innhold, men frukt har litt)
- Middag: En liten biff med poteter, grønnsaker og kesam-dressing (ca. 500 kcal)
- Kveldsmat: 2 grovskiver med pålegg + melk (ca. 250 kcal)

Hva høres deiligst ut, sunnest og best for kroppen?

Klarer du å tenke helhet, at dette er det du skal tilføre kroppen din hver dag, så kan du faktisk ta et kakestykke på jobben, men det må du "ta fra" et annet måltid den dagen. Eller så må du legge inn en ekstra treningsøkt. Vi mennesker i dag beveger oss jo ikke, det er derfor vi så urettferdig må drive og tenke på mat og trening og sånn. I gamle dager fikk vi bevegelse automatisk fordi vi måtte gå eller sykle overalt, det fantes ikke heiser eller Segwayer, og vi måtte høste det vi sådde. Typ. Det suger, men sånn er det.

Jeg vil forøvrig mye heller være muskuløs enn slank. 

Jeg vil mye heller tilbake til denne formen, enn da jeg veide 58 og var tynn, 

men ikke hadde muskler. Her veide jeg ca. 64 og var gravid.

NB. Jeg er ikke ekspert på dette og husker ikke alt jeg lærte. Når jeg snakker om kalorier så er det "sånn ca.".

Dag 1

Jeg glemte meg allered fra første stund i dag. Frøkna våkna halv syv og ropte som vanlig etter "ho-hortt!" så fort vi kom ned i stua. Alle forstår vel at det betyr yoghurt? Vanlig prosedyre hver eneste morgen. Og i dag fikk jeg lyst på en yoghurt selv, så jeg tok en uten å tenke så mye mer over det. Yoghurt har sukker i seg og metter ikke noe særlig sånn i seg selv. Så på mange måter er det en litt unødvendig sak. Men pytt sann.
To timer senere spiste vi grøt til frokost. Heller ikke en del av planen, men når det viktigste er at frøkna spiser så får man heller tenke som så at grøt er mettende og fullt av gode karbohydrater..

Og det var lurt å spise noe mettende, for neste måltid ble ikke før halv tre.
Noen sovna nemlig på sofaen og tok igjen den søvnen ho ikke fikk i natt.

Da spiste jeg en avocado med cottage cheese, pinjekjerner, oliven og litt cashew. Godt, på en veldig sunn måte!

Middag ble gryterett med hvitløksbaguetter. Hvitt brød og null næringsstoffer. Well…

Jeg har drukket vann, men ikke mer enn en halvliter. Det smaker jo ingenting og er virkelig ikke noe morro - men jeg skal bli bedre.

Spent på kvelden, jeg kommer til å bli super-rastløs som jeg alltid blir. Men jeg skal være flink og lage meg en smoothie tror jeg. Godt og mettende.

Alt i alt en ganske grei dag, men fryktelig lite struktur.

Sånn blir jeg på kvelden. 

Matveien å gå.

Å spise sunt er enkelt i teorien, men det er alltid litt styr i starten. Det tar lengre tid å åpne en avocado, blande den med cottage cheese, tomat og litt cashewnøtter enn å putte en Bite-it i mikroen. Det tar lengre tid å blande seg en smoothie enn å smøre ei brødskive. Å koke egg føles uoverkommelig en tidlig morgen og det må ganske mange egg til for å bli mett.

- I det siste har jeg spist skive til frokost. Det har jeg gjort i 30 år. Type med smør og leverpostei (samme jeg gir min lille på to år, enkelt og greit og raskt) og et glass melk. Ikke noe galt med den frokosten, jeg skal bare kutte ut smøret hvis jeg velger den varianten. Men jeg har også blanda meg smoothie noen morgener, og det holder meg faktisk mett omtrent like lenge. Banan, appelsinjus, melk, frossen frukt-blanding og litteranne havregryn. Greit med noe fiber magen kan jobbe med. Tenker jeg skal fortsette den trenden.

- Til lunsj har jeg nå inmari god tid ettersom jeg er hjemme (sykemeldt, og snart i permisjon). Avocado er gull da, men hva skjer med all den råtne avocadoen butikkene selger?! Så usannsynlig irriterende når du åpner den ene brune etter den andre, er jo ikke akkurat billigste grønnsaken du kan spise. Burde sikkert gå i butikken og klage - men hvem gjør det, da...

- Middagene våre er helt greie, vi prøver å spise variert. Tror ikke jeg kommer til å gjøre store endringene der, bortsett fra å ikke spise porsjon tre liksom. Jeg spiser seriøst mer enn mannen min for tiden, umettelig.

- Kveldsmaten, derimot, består stort sett av drittmat. En porsjon med makaroni og ost. Ostesmørbrød. Nudler. Potetgull. Mat som inneholder mer kalorier enn et helt dagsbehov. Med null næring. Visste du at en pose med mr. Lee nudler inneholder mer kalorier enn en liten biffmiddag? Skjerpings.

Mellommåltider skal bestå av frukt tror jeg, banan og sånn. Lite kalorier, mye vitaminer og noe for magen.

Og så vann, da. Vann, vann, vann... Blæ.

Begynner i morra!

Kosthold

Jeg har tidligere fulgt et Grete Roede-kurs og gikk ned 13 kilo i løpet av et halvt år. Jeg har aldri følt meg så frisk, sunn og fjong som da - å spise sunn mat gjør noe med deg.

Jeg lærte også veldig mye om mat og kosthold på det kurset, hva mat inneholder, hva som metter og kaloriinnhold i diverse matvarer. Problemet mitt er at jeg liker mat som inneholder luft og fett og salt. Og så drikker jeg veldig lite vann. Roten til alt ondt sånn vekt-messig. For ikke å snakke om at jeg har periodevis store søvnproblemer. Da får man litt noia når ens personlige trener rangerer dette som det viktigste for å få en sunn, sterk og slank kropp:

1) søvn

2) kosthold

3) trening

Søvnen kan jeg dessverre ikke gjøre så mye med, og med en ny baby på vei blir det som det blir.

Men dette er planen for kostholdet:

- Færre måltider med karbohydrater. Jeg spiser brød til alle måltider, og selv om jeg ikke har noe tro på å kutte ut karbohydrater (hjernen trenger de!), så har jeg tro på å kutte ned på de. Jeg husker ikke hva det var som overbeviste meg, men det kan du bare google så finner du det sikkert ut.

- Spise midre salt. Salt binder vann i kroppen og gjør deg oppblåst. 

- Spise ofte for at kroppen har noe å drive med, det vil si frokost, mellommåltid, lunsj, mellommåltid, middag og kveldsmat. 

- Tenke kalorier, selvsagt.

- Drikke vannnnn! Hater å drikke vann, men det må til. Minne meg selv på at Cola Zero ikke er vann.

- Lære meg mer om fett, hvilket fett som er bra og dårlig og sånn. Klarer aldri å huske forskjellen på metta og umetta fett.

- Sist men ikke minst: droppe alle de "skjulte" kaloribombene som den Caffe moccaen, de tre rosinbollene i bilen, den posen med Mr. Lee nudler, det glasset med sukkerholdig brus, den posen med kjips i skapet, de fjorten kokosbollene…

Så får vi se hvordan det går. Jeg har en viljestyrke som kommer og går og jeg lar meg vippe av pinnen veldig lett. Jeg har dog ingen planer om å aldri spise godis igjen, men poenget er å tenke helhet! Mye til middag, litt mindre til de andre måltidene. Mye på lørdag - litt mindre resten av uka. 

Dette skal vi klare - je har trua! :-)

(Regner med dere også ser sånn ut når dere fråtser?)

Trene som gravid.

Dette sier Norsk Helseinformatikk om å trene som gravid:

"Kvinner som trener, opplever enklere svangerskap, mindre kompliserte fødsler, de har bedre selvfølelse og blir sjeldnere deprimerte.

Er du vant til å trene, kan du trygt fortsette med det når du er gravid. Dersom du ikke trener, er det ypperlig å begynne nå. For så lenge du tar noen enkle forholdsregler, er det bare positivt for både deg og barnet ditt at du holder deg aktiv - så fremt du har et normalt svangerskap og ikke lider av spesielle sykdommer."

Første gangen jeg var gravid, trente jeg ikke. Andre gangen jeg var gravid, trente jeg og spontanaborterte (svært tidlig). Tredje gangen begynte jeg å trene, men det føltes ubehagelig og skummelt og bekkenplagene viste seg veldig tidlig. Du kan trene hvis du bruker buk-musklene forsiktig, men som amatør innen styrketrening er det vanskelig å vite når du bruker de og ikke. Du skal lytte til kroppen din, sier de, men det er ikke så enkelt når du ikke vet hva du skal høre etter. Å løpe, hoppe og spenne kroppen gjør at du irrasjonelt føler fosteret skal poppe ut av deg. For å gjøre en lang historie kort - jeg har ikke trent under svangerskapet, og har derfor ikke holdt kroppen ved like. 

Muskler blir ikke til fett, men fettet blir dominerende likevel. Så jeg er på nullpunktet når jeg 6 uker etter fødselen stikker hodet inn på treningsstudioet igjen. Litt skal jeg likevel gjøre for å forberede meg, nemlig å endre på matvanene mine igjen. Mer om det senere!

              

PS. Du trenger selvfølgelig ikke trene styrke når du er gravid, det er mange andre former som tilogmed jeg ville følt som trygge. Yoga, svømming, med ball osv. Men da koser jeg meg heller i sofaen;-)

Den spede begynnelse!

Jeg er gravid i uke 33. For de som ikke vet hva det betyr - det er 7 uker igjen til fødselen.
Jeg begynte graviditeten på 64 kilo, nå er jeg oppe i 77. Det er en helt legitim vektøkning og ikke noe jeg stresser med. Regner faktisk med å legge på meg enda mer de siste ukene. Ikke utenkelig vil jeg være oppe i over 80 - noe som føles helt greit, men veldig surrealistisk. Planen min er å bevege meg nedover til 60 kilo, hvor jeg trives ganske godt.

Jeg er ambivalent til hele prosjektet, da jeg i teorien mener at kvinner ikke skulle måtte tenke på kroppen sin utfra hvordan den "ser ut", men samtidig er jeg født inn i denne verdenen og er hjerneføkka som de fleste andre jenter. Jeg ønsker å se bra ut.

Derfor kjører jeg på uten de større moralske innvendingene fra meg selv enn vissheten om at jeg følger strømmen og ikke bidrar med noe særlig bra til denne verden. Dette blir morro!