Babylykke!

Lille Julie ble født på termin og er i dag 3 dager gammel. Tre dager i vår verden, og alt er perfekt.
Fødselen var rask og enkel (misforstå meg rett; jeg holdt på å dø) og kroppen min takla den uten problemer. Jeg følte meg så sprek etterpå at jeg vurderte å dra hjem samme dag, men ble overtalt til å bli en natt.

Nå er vi hjemme og i dag la vi henne i vogna og gikk en tur. Det tok ikke lang tid før jeg innså at formen ikke er den beste, jeg sliter fortsatt med pusten og jeg har tendenser til bekkenplager fortsatt. Regner med det kommer til å gå fort over, men jeg får gi det noen dager. Det er ganske heftige ting som skjer med kroppen etter en fødsel - det tar faktisk ett år før man er "seg selv" igjen.

Daglige trilleturer og mat med mye energi er det jeg trenger nå. Og masse vann!
Jeg har mista fem kilo, men har femten igjen. Yey..

Uansett er fokuset å kose oss, vi er hjemme både jeg og mannen i to uker, og vi skal nyte den tiden :-)

LCHF...

…vet jeg i praksis tilnærma ingenting om. Det jeg vet er at det står for Low carb high fat og at Fotballfrue driver med det, samt at store deler av Norge tror de driver med det.
De spiser osteskiver med smør på til frokost og lunsj og kylling til middag og bacon til kvelds. En ypperlig livsstilsendring som du kan leve godt med i mange, mange år. Eller ikke.

Men folk går ned i vekt ved å kutte karbohydrater. Og folk går opp i vekt ved å begynne å spise det igjen. This I know. Så det må jo være noe i disse hydratene som kroppen ikke er så stor fan av. "Norge" anbefaler oss et daglig inntak av karbohydrater på 50-60 % av totalen. Det er litt mer enn de 20 (70?) gramma lowcarb-folka sier du bør spise hver dag. Så at det blir krangel er jo ikke rart.
Jeg akter ikke å kaste meg inn i krangelen, jeg akter bare å undersøke konseptet litt nærmere. Det finnes jo utrolig mye annet man kan spise enn brødskive til alle måltider. Pasta er fryktelig godt, men det er ikke spesielt mye næring i det. Poteter er også deilig, men for oss nordmenn er det nok blitt mer som en vane at det er poteta som skal ha størst plass på tallerkenen - til tross for at også den er en grønnsak, og godt kan være i mindretall i forhold til for eksempel brokkolien. Jeg tror en plan er i ferd med å danne seg i hodet mitt. On the road fra fat to fit.

Nå er det bare noen dager til fødselen. Jeg gleder meg som en tulling til å møte det lille mirakelet, det er utrolig vanskelig å gå rundt i huset og bare vente. Jeg er skikkelig dårlig på å ikke ha noe å gjøre, og blir i et fryktelig dårlig humør. Jeg føler meg miserabel på absolutt alle måter. Her om dagen ble jeg syk også, en slags forbigående influensa som fikk meg til å føle meg som en fange i en fatsuit. Jeg lå på senga og kunne ikke røre meg til noen kanter fordi det enten gjorde meg kvalm, eller så gjorde det vondt ett eller annet sted. Huden verka, hodet verka - og jeg klarte ikke å sove. Fange i egen kropp.

Så det å få fødselen overstått. I tillegg til å møte lillesøster. Det å få kroppen sin tilbake - gud bedre så deilig det skal bli.

Godt tips ;-)

Forfall.

Jeg kunne skrivd bloggen Hvordan grave seg ordentlig ned i skitt før man tenker å grave seg opp igjen i stedet for dette om superform. Nå er jeg såå lei av å være høygravid og sliten at jeg har gitt etter for forfallet. 16 kilo opp og vi sikter mot stjernene. To be continued.