Suuur.

Jeg blir sur, jeg, av å nekte meg selv enkelte typer mat. Jeg går til kjøleskapet, åpner døra og ser bare ting jeg ikke kan spise eller ikke har lyst på. "Tar meg en brødskive - å nei!", "Et glass melk - ånei!". Ost på knekkebrødet - ånei. I går kveld ble jeg faktisk så sur at jeg begynte å grine. Det eneste jeg hadde lyst på var potetgull eller sjokolade eller løkringene som ligger i fryseren. Så endte jeg opp med to knekkebrød med kalkun. Gud så trist. Er det verdt det, eller burde vi tenke som denne dama gjør. Jeg veit ikke. Jeg er jo ikke særlig fornøyd sånn jeg føler meg nå heller.

Mitt mantra er derfor fortsatt, som min PT på en måte sier: 

Brød er gift! Melk er for kalver! Protein is da shit!