Jeg har ett konkret treningsmål, noe som framstår som umulig for meg per i dag og som var umulig for meg før jeg ble gravid og var i sånn passe god form. Nemlig en chin/chins/pull-up eller hva det nå egentlig heter. Du vet, når man løfter sin egen kropp med armene. Man skulle nesten tro man var i stand til å løfte seg selv sånn automatisk, men det er man virkelig ikke. Så når jeg ser folk gjøre det så blir jeg stum av beundring. Det framstår for meg som det ultimate styrkebevis og jeg tenker at klarer du bare å løfte deg selv opp med armene, så er du udødelig. Liksom.
Når jeg forsøker så er det ikke ett sekund med motstand i armene mine engang, jeg ramler som en sekk. Jeg vet heldigvis at mye avhenger av teknikk, og siden jeg ikke har lært teknikken så har jeg et håp om at det faktisk er en mulighet for meg å få det til. En vakker, vakker dag.
Åsså så lett a lissom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar