"Kvinner som trener, opplever enklere svangerskap, mindre kompliserte fødsler, de har bedre selvfølelse og blir sjeldnere deprimerte.
Er du vant til å trene, kan du trygt fortsette med det når du er gravid. Dersom du ikke trener, er det ypperlig å begynne nå. For så lenge du tar noen enkle forholdsregler, er det bare positivt for både deg og barnet ditt at du holder deg aktiv - så fremt du har et normalt svangerskap og ikke lider av spesielle sykdommer."
Første gangen jeg var gravid, trente jeg ikke. Andre gangen jeg var gravid, trente jeg og spontanaborterte (svært tidlig). Tredje gangen begynte jeg å trene, men det føltes ubehagelig og skummelt og bekkenplagene viste seg veldig tidlig. Du kan trene hvis du bruker buk-musklene forsiktig, men som amatør innen styrketrening er det vanskelig å vite når du bruker de og ikke. Du skal lytte til kroppen din, sier de, men det er ikke så enkelt når du ikke vet hva du skal høre etter. Å løpe, hoppe og spenne kroppen gjør at du irrasjonelt føler fosteret skal poppe ut av deg. For å gjøre en lang historie kort - jeg har ikke trent under svangerskapet, og har derfor ikke holdt kroppen ved like.
Muskler blir ikke til fett, men fettet blir dominerende likevel. Så jeg er på nullpunktet når jeg 6 uker etter fødselen stikker hodet inn på treningsstudioet igjen. Litt skal jeg likevel gjøre for å forberede meg, nemlig å endre på matvanene mine igjen. Mer om det senere!
PS. Du trenger selvfølgelig ikke trene styrke når du er gravid, det er mange andre former som tilogmed jeg ville følt som trygge. Yoga, svømming, med ball osv. Men da koser jeg meg heller i sofaen;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar