Run, Forest, run!

Kjære blogg.

I dag har jeg vært på trening igjen, nå føler jeg det begynner å bli en rutine på det. To ganger i uka er det jeg får til, men nå vurderer jeg å legge inn en tredje uten trener. Jeg sliter med motivasjonen, for akkurat nå står vekta helt bom stille og jeg føler jeg aldri kommer til å gå ned de ti kiloene jeg skal. Hadde det ikke vært for at jeg har en avtale med min PT hadde jeg aldri kommet meg på trening, så takk og lov for han. Den som klarer å lære meg SELVDISIPLIN skal få en sjokolade. Atkins, selvsagt.

I dag løp jeg på mølla, intervaller. 45 sekunder rask gange/jogging, 15 sekunder pause - i 20 minutter.
Pulsen min var oppe i 193 - lol. Kondis, hva er det. Men så har jeg aldri trent utholdenhet heller, så jeg er bare glad jeg klarte det. Det føltes unektelig deilig etterpå, og godt å vite at kroppen forbrenner i 4 timer etter endt trening.

Lavkarbo-tilværelsen går bra, vi spiser de mest fantastiske middagsrettene for tiden. Jeg savner verken poteter eller pasta, og så lenge vi har knekkebrød så savner jeg ikke brød heller. Det eneste jeg savner litt, er melk.

Nå er frøken baby sur igjen, så jeg får ned å overta.

Snakkes, bloggen.

;-)

Stillstand

Alternativ til brød.

Hva spiser man egentlig til frokost hvis man ikke kan spise brød?
Jo, det er faktisk noen alternativer som funker - som gir deg følelsen av å spise brød, hvis du skjønner.

Disse spiser jeg to av til frokost med skinkepålegg på.

Og lavkarbo knekkebrød, som finnes i mange varianter, bare å google.

Så finnes det jo lavkarbo-brød også, men det har vi ikke smakt enda.

Ellers er egg en fin frokost i alle sine varianter.

Eller havregrøt.

Eller avokado med cottage cheese og skinke.

Mitt problem er bare at jeg har spist brødskive i 31 år, så vanen er vondt å vende.

Suuur.

Jeg blir sur, jeg, av å nekte meg selv enkelte typer mat. Jeg går til kjøleskapet, åpner døra og ser bare ting jeg ikke kan spise eller ikke har lyst på. "Tar meg en brødskive - å nei!", "Et glass melk - ånei!". Ost på knekkebrødet - ånei. I går kveld ble jeg faktisk så sur at jeg begynte å grine. Det eneste jeg hadde lyst på var potetgull eller sjokolade eller løkringene som ligger i fryseren. Så endte jeg opp med to knekkebrød med kalkun. Gud så trist. Er det verdt det, eller burde vi tenke som denne dama gjør. Jeg veit ikke. Jeg er jo ikke særlig fornøyd sånn jeg føler meg nå heller.

Mitt mantra er derfor fortsatt, som min PT på en måte sier: 

Brød er gift! Melk er for kalver! Protein is da shit!

Check!

Dagens inntak av vann: 1,5 liter!

Jogging my ass.

Å løpe ute må være noe av det verste som finnes! Nå legger jeg løpeskoene på hylla og takker meg til noen minutter på mølla i stedet. Den vonde halsen man får når man peser inn kald luft og den ekle følelsen av kald vind mot varm kropp, å være kokvarm, men samtidig iskald på lårene. For ikke å snakke om å komme inn igjen og kjenne hvordan ørene begynner å røre på seg av smerte og hodet begynner å dunke i takt med pulsen.

Drit og dra med hele joggingen.