Skavlan er fastlege og sier han mang en gang har lurt på hva han bruker livet sitt til, når den tiende pasienten kommer med avføringsproblemer og sviende vannlating på en dag. Han viste oss statistikken vi alle kjenner så godt, om at Norge er verdens beste land å bo i. Vi er rike, sunne, mette og gamle. Men vi topper også statistikken over de som klager mest og som er bekymra over egen helse. Det er et paradoks. Ikke er vi særlig lykkelige heller, viser forskning. Skavlan mener vi tar godene våre for gitt og at vi har begynt å legge andre ting i ordet "smerte" enn resten av verden gjør, fordi vi opplever så lite fysisk smerte at vi ikke identifiserer oss med ordet.
Han har jo rett, det er ikke mye nytt i det han sa - men det var morsomt, selvsagt, for vi kjenner oss alle igjen i det. Den trauste nordmannen som heller avslutter setninger med "god bedring", som sitter inne i hver sine hus og klager over hvor ulykkelig han er. Og at vi lever lenger enn noen andre, men til hvilken pris. Danskene lever ett år kortere enn oss, men skårer høyest på lykke. De drikker mer og de røyker mer.
Skavlan presiserte at han som fastlege ikke kan predikere for å drikke og røyke. Men som han sa, "det går jo an å tenke litt på det"…
Gjett om jeg har tenkt på det mange ganger, hvorfor vi skal forby oss selv alt som er godt hele tiden. Alt som gir oss lykke, om enn kortvarig. Være seg mat, en røyk nå og da, noen glass med vin. Vi er så opptatt av å leve lenge at vi kanskje glemmer at livet vårt skal ha innhold også. Mat er sosialt, for eksempel, men nordmenn bruker kortest tid ved middagsbordet enn noen andre. Vi sulter etter venner og følelsen av samhold og lykke, men vi nekter oss selv mange av de mulighetene hvor det byr seg.
Kanskje. Kanskje ikke. Blir jeg lykkeligere hvis jeg spiser den maten jeg har lyst på akkkurat når jeg har lyst på den? Blir jeg lykkeligere hvis jeg begynner å røyke igjen?
Jeg tror Skavlan har rett i mye av det han sier, hovedsakelig at vi alle blir lykkelige av å være sosiale og føle oss som en del av noe. Jeg tror ikke det avhenger av verken mat, røyk eller alkohol. Jeg tror ikke vi er ulykkelige fordi vi har det for godt, jeg tror vi "er" ulykkelige fordi vi lever i et samfunn hvor det er lov å si høyt hva man føler. Jeg tror ikke det er mer misære i Norge, jeg tror bare vi er et samfunn hvor de miserable får lov til å synes. Og det synes jeg er et sunnhetstegn. Og så tror jeg hypokonderne med rar avføring og sviende vannlating finnes på alle legekontorer i hele verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar